s. 8 Torleif Breiskjegg

side 8

Thorleif Breiskjegg

(tronpretendent, leder for breiskjeggerne)

1190-91

Torleif Breiskjegg

 T. B. utga seg for å være sønn av kong Øystein II Haraldsson.  Etter drapet på faren i 1157, lå han eb stund i dekning før han i 1190 omtales som leder for en gruppe. Denne flokken hadde sitt utspring i Marker i Østfold og grensetraktene mot Sverige.

Breiskjeggerne for fredelig frem. Maten ble kjøpt og ransferd var forbudt.   Men pga de vanskelige forhold klarte ikke alle i flokken og holde disse påbud.

Sommeren 1190 eller 91 overfalt bøndene breiskjeggerne en natt men de lå og sov i en skog.  Torleiv og nesten hele hans følge ble drept.

Etter drapene på kong Torleiv ble han av mange regnet for å være hellig.  Dette ønsket de herskende konger ikke noe av of det ble derfor laget et dikt om Torleiv som lød:

"Lite av godt han

gjorde.

Breiskjegg, mens her

han levde.

Stor var hans 

falskhet, men nå er

Fredsforstyrreren 

fallen"

s. 7 Jon Kuvling

side 7

Jon Kuvlung

(tronpretendent og leder for kuvlungerne)

(-1188)

Jon Kuvliung

Jon Kuvlung påstod seg å være sønn av kong Inge Krokrygg og dermed arveberretiget til kronen. En liten stund ledet han kuvlungopprøret (1155-88) var det over idet han blir drept av birkebeinerne i Bergen i 1188

s. 6. Øystein Møyla

side 6

Øystein "Lille Pike" Øysteinsson

Møyla

(f. 1157, d. 1177)

n. konge 1176-77

 Øystein Møyla

Eysteinn Meyla regnes som den første lederen av birkebeinerne.  Han var direkte etterkommer til kronen som sønn av kong Øystein II Haraldsson og dermed tronberrettiget, men døde i et slag mot Erling Skakke og hans sønn, den nye og unge konge Magnus Erlingsson i år 1177.

I 1174 dannet Erling Skakkes (heklungerne) motstandere en flokk som fikk tilnavnet birkebeinerne. Med Ø. M. som leder inntok de Trondheim, op på Øretinget i 1176 ble han utropt til ny konge i Norge. 

Men allerede i januar i 1177 led borkebeinerne et alvorlig nederlag i slaget på Re. Kong Øystein skal angivelig ha forsøkt å be en bonde om grid, men ble likevel avrettet.

nr. 3 Olav Ugjæva 1165-66

side 5

Olav Ugjæva Gudbrandsson
(d. 1169)

kongsemne for hettesveinene 1165-66

Olav Ugjæva

O. U. ledet det såkalte hettesveinopprøret og var deres kongsemne i 1166-67 da han måtte rømme til Danmark, hvor han døde året etter.  

Olav var sønn av Guttorm Skavhoggsson og Maria Øysteinsdottir (datter av kong Øystein Magnusson). Han ble oppfostret av Sigurd Agnhatt på Oppland. På slutten av 1160-tallet ble Norge styrt av jarl Erling Skakke mens sønnen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig.

I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersønnen Olav en flokk på Oppland, mens Erling Skakke var i Danmark.  Etter at Erling var kommet tilbake og gikk til kamp mot opprørerne angrep Olav og hans menn Erling i et bakholdsangrep på Rydjokul i Sørum.  Erling ble skadet og berget såvidt livet.   Ifølge sagaene ble det sagt at Olav var så uheldig som ikke fikk drept Erling i denne kampen og dermed fikk Olav tilnavnet "den uheldige". 

I 1168 dør Sugurd Agnhatt i slag ved Stanger (Våler i Østfold), mens Olav kom seg unna og flyktet til Danmark, der han døde i 1169.

nr. 3 Sigurd Markusfostre ca 1155-63

Sigurd Markusfostre var sønnesønn av Sigurd Mund, sønn av Håkon Herdebrei. Han hadde en flokk med seg men disse ble nedkjempet av kirken og deres kongsemne Magnus Erlingsson. Han ble hengt av hellungene under 10 år.

nr. 2 Magnus Haraldsson 1142-45

Magnus het den 4de og yngste av kong Harald Gille's fire sønner. Han var dårlig til beins, men snill og godmodig. Han ble i 1142, sammen med sin eldre bror Øystein, hyllet som konge og i årene frem til sin død 1145 regjerte han sammen med brødrene Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein.

    M. Haraldsson

         1130-45

Opprørskonger, tronpretendenter i Norge under borgerkrigen 1130-1238.

Av Stein Røise, 2022

DE NORSKE OPPRØRSKONGENE, TRONPRETENDENTENE OG FLOKKENE UNDER BORGERKRIGEN I NORGE ÅRENE 1130-1238.

Illustrasjoner: S. Røise 

Foto: T. O. Haukedal 


Et lite utvalg ulike kongsemner, tronpretendenter, opprørskonger og deres tilhengere fra borgerkrigstiden i Norge i ca. 1130-1238.